Meny
Babysang
Kirkeskyss
KONFIRMANT 2018
Musiksprell
Trosopplæring
Vennskapsmiddag
Det skjer
Gudstjenester
Kontakt oss
Råd og utvalg
Kirkene våre

Svelvik kirke liten
Svelvik kirke

Berger kirke liten
Berger kirke

Nesbygda kirke liten
Nesbygda kirke

 

Biskopens adventsbrev

Det er tider da kirkens folk har sunget «Ære være Gud i det høyeste» kraftfullt at menneskene på jorden nesten er blitt borte. Sånn sett er inkarnasjonens mysterium, at Gud ble menneske og tok bolig i blant oss, et nødvendig korrektiv til den tro som ikke tar menneskenes liv i verden på alvor.
De siste årenes julebudskap har da også i stor grad blitt preget av at Gud i Jesus Kristus har fått en landingsstripe i vår virkelighet.
Og mange av oss har gjerne sitert den svenske boktittelen: «Gjør som Gud, bli sant menneske» eller gitt vår tilslutning til Grundtvigs utfordrende ord: «Menneske først og kristen så». 
Og «Kristus kaller oss ikke fra livet, men til livet».
Vi har rett og slett også sunget: «Ære være mennesket» fordi vi har opplevd at denne delen av julebudskapet har vært en mangelvare i forkynnelsen.
Troen må berøre menneskelivet, og det som skjer i kirken må gi livsmot. Evangeliet når ikke sitt mål før det berører mennesket.

Men spørsmålet er om ikke inkarnasjonens evangelium er blitt vektlagt så ensidig i de siste årene at vi nærmest har tømt himmelen for Gud og dermed endt opp som velmenende humanister?
En av mine favorittlærere pleide å si: «Hvis vi gjør en delsannhet til helsannhet blir resultatet usannhet».
Han var opptatt av at livets dypeste spørsmål er avhengig av at noe holdes sammen som ikke må atskilles. Himmel uten jord blir overåndelighet slik jord uten himmel blir materialisme.
Derfor er det avgjørende orienteringspunkt i den kristne tro både himmel og jord, både Gud og menneskene,
slik at livet kan hylles og Kristus bli æret, som Grundtvig gjør det i sin salme «Hill deg frelser og forsoner»:

Du som har deg selv meg givet
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Og da er vi ved selve kjernen i vår julebetraktning.
Kristus som den dype sammenheng mellom himmel og jord, slik profeten Jesaja skildrer det i sin hyllest til den Gud som er så stor at Han både er den opphøyde i himmelen og den nådefulle på jorden:

                                                   «I det høye og hellige bor jeg
                                                   og hos den som er knust
                                                   og nedbøyd i ånden.
                                                  Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv
                                                  og gjøre de knustes hjerter levende».(Jes 57,15)

Julens budskap forteller oss det som presist uttrykkes i salmestrofen: «Der Jesus er der møtes jord og himmel». Julens budskap advarer sånn sett like mye mot å tømme himmelen for Gud som å neglisjere Guds adresse i verden.
Derfor lød det på Betlehemsmarken julenatt: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har funnet nåde hos Gud».
I tilbedelsen av Gud trer vår sanne menneskelighet fram og i solidariteten med medmennesker bryter det sant guddommelige gjennom til et samstemt «Ære være Gud».
Når denne lovprisning høres, taes imot og kvitteres kan det bli virkelig jul. 

http://www.svelvik.kirken.no/img/08_12_18_Nyheter/Per_Arne_Dahl_19_12_2017.png












  
Av: Marte Aasen   Publisert: 19.12.2017
 
Dagens bibelord

8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke for å sanke aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestejentene mine. 9 Hold øye med hvor på åkeren onnefolkene arbeider, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tjenestefolkene øser opp.» 10 Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: «Hvorfor ser du på meg med velvilje og tar imot meg, enda jeg er en fremmed?» 11 Boas svarte henne: «Mer enn én gang har de fortalt meg om alt du har gjort for din svigermor etter at mannen din døde. Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk du ikke kjente fra før. 12 Herren skal lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger.» 13 Hun sa: «Måtte du fortsatt se på meg med velvilje, herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av kvinnene i din tjeneste.»
 Rut 2 8-13

Linker
»
»
»
»
Kontaktinfo

Svelvik Menighet
Postboks 40, 3061 Svelvik
Besøksadresse: Rådhuset, Åsgt. 24
Tlf: 33 78 45 00

post.svelvik@kirken.no

 

Pålogging

Brukernavn:

Passord:

Copyright © 2015 Svelvik menighet. Powered by KWeb fra kirkedata.no